Sparebankenes historie

Den første sparebanken i landet, Christiania Sparebank, ble opprettet i 1822. Det gikk ikke lange tiden før det var etablert sparebanker i de store byene. Allerede i 1823 fikk Bergen, Drammen og Trondheim sine sparebanker. Antallet økte og etter krigen var det 600 sparebanker i Norge.

Det var ikke uvanlig at soknepresten eller andre sosialt og humanitært engasjerte menn tok initiativ til oppretting av sparebanker, som først og fremst skulle være til hjelp for ”småfolk”. Sparebankene skulle fremme sparing og på langt sikt kunne sparepengene blant annet være til hjelp ved sjukdom og alderdom. En slapp dessuten å være avhengig av private pengeutlånere, som i noen tilfeller kunne ta ågerrenter.

Sparebankene har hatt lange tradisjoner for å bruke deler av overskuddet til allmennyttige formål i lokalsamfunnet. Vi kan trekke linjene tilbake til 1800-tallet. Den allmennnyttige virksomheten ble forankret i sparebankloven som satt rammer for tildelingen. Gjennom økonomiske bidrag ble båndene mellom lokalsamfunnet og banken sterke.

Hurtigmeny

Banklokale på Øyra

På salen over krambua på Øyra holdt banken til de første årene fram til 1910. K.O. Fløgstad kjøpte huset av Kristen Aarthun, som reiste til Amerika. A.K. Fløgstad tok over huset og handelen etter broren i 1898. I mange år var banken åpen noen få timer lørdag ettermiddag. Først i 1924 var det daglig ekspedisjonstid.

Søke støtte

I god tid før fastsatt søknadsfrist vil Sparebankstiftelsen Sauda kunngjøre om den har midler det kan søkes om og eventuelt om det foreligger prioriterte formål.